Jílové

Der en eldre festning fra 1370 stod, lot Jindřich z Bünau oppføre en vannborg, og i 1574 bygget arkitekten Valentin Preisler den om til et renessanseslott som rakte to etasjer høyere. Etter slaget på Det hvite fjell mistet slekten Bünau eiendommen, og slottet ble kjøpt av Kryštof Šimon Thun, hvis etterkommer František Zikmund Thun-Hohenstein ga det på slutten av 1600-tallet den formen som ligger nær dagens. I 1842 leide Josef Münzberg den ubrukte bygningen og opprettet her en ull- og tekstilfabrikk, og da fikk slottet også en park med dam og hager. Slekten Thun vendte tilbake til slottet som sitt hovedsete i 1932, men allerede i 1945 ble bygningen hardt skadet av bombing, og etter krigen ble den beslaglagt av staten som tysk eiendom. En omfattende restaurering fra begynnelsen av tjueårene har gjenopprettet første etasje, andre etasje, kjelleretasjen og parken; i dag eies slottet av byen og fungerer som et kulturhus med utstillinger om lokal historie, gruvedrift etter fluoritt og slekten Bünau, supplert med slottsbiblioteket. Her møter besøkende renessansearkitektur med spor etter det urolige tjuende århundret.