Střekov (borg)

Dette markante landemerket i Elbedalen, som har vært fredet som kulturminne siden 1963, oppsto sannsynligvis på initiativ fra kong Johan av Luxemburg, som i 1319 overdro det lokale lenet til Pešík z Veitmile. Allerede samme år overtok Vartenberg-familien setet, og etter at flere andre eiere hadde fulgt, blant dem markgrevene av Meissen, slekten Kladenští z Kladna og Fictum-familien, bygde Glac-familien fra Starý dvůr på begynnelsen av 1500-tallet om borgen til en mer komfortabel sengotisk form. Lengst av alle eide Lobkowicz-familien borgen, fra 1563 til 1945 og igjen fra 1992, og selv om familien ikke bodde der fast, holdt de den i brukbar stand helt frem til tredveårskrigen. Under denne konflikten ble borgen imidlertid gjentatte ganger inntatt og satt i brann, og heller ikke det at den under syvårskrigen én siste gang tjente som militærfestning, kunne stanse den gradvise forvitringen. Romantikkens tid innledet en ny æra, da ruinene ble et ettertraktet mål for både kjente personligheter og vanlige turister, og for deres skyld ble det her åpnet en restaurant i 1830. Deretter fulgte omfattende bygningsmessige endringer på 1880-tallet og i årene fra 1911 til 1912.