Kašperk

Denne majestetiske grensefestningen, som i dag fungerer som et kulturminne tilgjengelig for allmennheten, lot kong Karl IV. oppføre i 1356. Slottet forble imidlertid i kongelig eie bare til 1365, da monarken pantsatte det til Jan Očka av Vlašim, hvoretter det her ble skiftende panteiere – som Petr Zmrzlík av Svojšína med sønn, herrene av Švamberk eller Zdeněk Konopišťský av Šternberk – helt til setet ble forlatt på begynnelsen av det syttende århundre. Den påfølgende utleien til byen Kašperské Hory på slutten av det sekstende århundre førte på grunn av manglende vedlikehold til at bygningen forfalt, noe som etter tredveårskrigen ble fullført ved at murverket ble demontert for å brukes som byggemateriale. Den arkitektoniske kjernen i ruinene er et stort palass omgitt på de kortere sidene av to prismatiske boligtårn, og til festningsmuren ble det i sen gotisk tid bygget til en borgfogdbolig, og i vest et tilstøtende nedre slott med den eneste bevarte bygningen i den vestlige enden. Av den ytre sen gotiske befestningen, som ifølge Tomáš Durdík var lite effektiv mot skytevåpen, har bare fragmenter overlevd til i dag, og fremfor alt dens mest verdifulle del, den fremskutte bastionen Pustý hrádek.