Cornštejn

Over dalen til elva Dyje, i nærheten av Vranov-demningen, ligger ruinene av borgen Cornštejn på en steinete odde. Det tyske navnet, avledet fra ordene Zorn og Stein, betyr bokstavelig talt sinne og stein, noe som gjenspeiler dens omskiftelige historie. Borgen ble oppført på 1320-tallet etter vilje til Rajmund av Lichtenburg som en forsterkning av forsvaret til det nærliggende Bítov, og ble snart åsted for viktige begivenheter. Den mest kjente av disse er den elleve måneder lange beleiringen av de moraviske landtroppene i 1465, da garnisonen overga seg kun på grunn av sult, og dette etter opprøret til Hynek av Lichtenburg mot kong Jiří av Poděbrady. Etter denne konflikten gjennomgikk borgen en rekke ombygginger og utvidelser, som gjorde den til en mektig festning med ni porter og et areal på over én hektar. I 1576 døde imidlertid Lichtenburg-familien ut, og borgen begynte å forfalle, for i 1617 å bli erklært som øde. I dag er Cornštejn, som er fredet som kulturminne, et populært utfluktsmål, og i en leseravstemning i MF DNES ble den til og med kåret til det mest romantiske stedet i Sør-Moravia, noe som understreker dens pittoreske beliggenhet i naturreservatet.